Professor Ketil Lenert Hansen har forsket på samer med funksjonsnedesettele.

Professor Ketil Lenert Hansen har forsket på samer med funksjonsnedesettele.

—  Samer med funksjonsnedsettelse mobbes

Samer opplever ofte hatytringer, diskriminering og mobbing i dagens Norge, forteller professor. Abloom krever at samer med funksjonsnedsettelse ikke blir ignorert av myndighetene i Oslo. 

Ketil Lenert Hansen, Professor, PhD i helsevitenskap ved UiT, skal holde et innlegg om samer med funksjonsnedsettelse på Abloom Filmfestival Fagkonferanse 2019. 

Fagkonferansen er 21. november klokken 09-14 på Saga Kino i Oslo.  

Meld deg på årets fagkonferanse her.

Han skal snakke om samer, diskriminering, funksjonsnedsettelse, beskyttelsesfaktorer og helse. 

 – Det framkommer i flere studier fra de nordiske landene at samer med funksjonsnedsettelse møter språklige, kulturelle og stigmatiserende barrierer når det gjelder deltakelse i samfunnet. Samer opplever ofte hatytringer, diskriminering og mobbing i dagens Norge, sier professor Hansen og legger til: 

 – Den siste tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media, og særlig i nettdebattene, har nådd et alarmerende nivå.

 Les om fjorårets fagkonferanse her og se bilder. 

Abloom får også opplyst at i studier som er gjort, kommer det klart frem at at respondenter som rapporterte om diskriminering, er også mer tilbøyelige til å rapportere om dårligere egenvurdert helse, mer psykisk stress og dårligere trivsel og velvære. Samer med funksjonsnedsettelse opplever mobbing og diskriminering enten på grunn av sin samiskhet eller sin funksjonsnedsettelse, eller på grunn av begge deler.

Men det er også i møte med det offentlige at samene med funksjonsnedsettelse opplever å bli diskriminert og skjøvet ut av fellesskapet. 

– Mange samer med funksjonsnedsettelse har opplevd mobbing i skolen, i møte med det offentlige og når de skulle få medisinsk behandling, men også at det skjedde på nettet og i lokalsamfunnet, på butikken eller ved restaurantbesøk og når de søkte på jobb. Dette gir økt risiko for (sosial) marginalisering og psykisk dårlig helse, sier professor Hansen. 

Samer med funksjonsnedsettelse er en særlig utsatt gruppe som det er spesielt viktig å ivareta både fordi alle har rett på likeverdige helse- og omsorgstjenester, og fordi samer har status som urfolk i Norge.

Men det er også noen positive momenter. Ifølge professor Hansen er det i samisk kultur i dag ikke skam å få en unge med funksjonshemming. Ei heller heftet noe stigma med samiske barn med funksjonsnedsettelse.   

– Har du noen konkrete forslag til hvordan samiske funksjonshemmede kan få det bedre?

– En viktig anbefaling er å styrke det utadrettede arbeidet for å nå frem til ikke-samiske helsekolleger på ulike nivå med kunnskap om samisk kulturforståelse og samer med funksjonsnedsettelse. Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) ved Statsped Nord kan bistå kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for kvalitativt gode opplæringstilbud for samiskspråklige barn, unge og voksne som har særlige opplæringsbehov, og som etter opplæringsloven har rett til et tilbud på samisk. Det er viktig at SEADs tilbud er tilgjengelig for samer med funksjonsnedsettelse i hele landet, sier professor Hansen og avslutte med: 

– Det trengs også mer forskning på feltet samer med funksjonsnedsettelse. 

Abloom-leder Faridah Nabaggala er glad for at professor Hansen skal holde innlegg på Fagkonferansen og understreker hvor viktig det er med fokus på funksjonshemmede samers liv og helse. 

– Det kan nok være at funksjonshemmede samers situasjon oppfattes av noen som noe geografisk litt fjernt, og dermed enkelt å nedprioritere. Men vi i Abloom krever at samers situasjon tas på alvor, og at vi ikke rangerer funksjonshemmedes behov etter etnisitet og bosted, sier Faridah og legger til: 

– Vi er ett land, og vi må snart begynne å handle ut ifra den vissheten. Om du er same i Finnmark eller somalier i Kristiansand, er ikke det som skal være utslagsgivende for om du får mulighet til å leve og delta på lik linje som dine medborgere. Abloom krever at alle barn og unge med funksjonsnedsettelse skal bli verdsatt, sett og hørt.