Maud og Anita Sjøstrøm utenfor Saga kino, under årets fagkonferanse på Abloom filmfestival. Foto: Alf Andreas Grønli Simensen.

Maud og Anita Sjøstrøm utenfor Saga kino, under årets fagkonferanse på Abloom filmfestival. Foto: Alf Andreas Grønli Simensen.

– Tilgjengelighet og tilrettelegging er også en del av likestillings- og diskrimineringsloven, og det er viktig at alle foretak og bedrifter sikrer et inkluderende arbeidsliv. Abloom slåss for CRPD sammen med funksjonshemmede, og gjennom dette for positive endringer i samfunnet, sier Faridah Nabaggala, leder og grunnlegger av Abloom.

Abloom Filmfestival hadde i år temaet “tilrettelegging og tilgjengelighet”. Fagkonferansen 21. november på Saga Kino var, i tillegg til å være et fantastisk arrangement med bl.a. ordfører Marianne Borgen og Anita Sjøstrøm (pårørende) på gjestelisten, en viktig, faglig begivenhet med brukerne i sentrum.

Under årets fagkonferanse viste Abloom Studios flere av sine egenproduserte filmer. En av disse handlet om Maud, en jente som ble CP-skadet etter en sykehussvikt, og moren Anita. Begge var til stede ved fagkonferansen under Abloom Filmfestival på Saga kino i Oslo 21. november 2019.

Da Maud ble født, for 30 år siden, opplevde Anita et av en forelders verste mareritt. En sykehussvikt påførte Maud CP, eller cerebral parese, som det egentlig heter. Barndomsårene til Maud ble mildt sagt annerledes enn Anita hadde sett for seg.

Maud er i dag en ung, oppegående dame på snart 31 år, som liker å trene, være med venner og gå tur i skogen med hunden sin. Hun har ikke jobb, og er 95% ufør. Siden hun var 18 år, har hun vært 50% ufør. Hun har fullført videregående skole på normert tid, tatt ett år på folkehøgskole, tatt sertifikat, bor i egen leilighet, og tatt tre år på en privat høgskole. Hun er interiørkonsulent og dreven på Mac Design. Hun er kort sagt godt skolert, men får ingen jobb. Hun har fått 2 praksisplasser i regi av NAV, men da de ikke resulterte i fast stilling, ble hun tvangsflyttet over på 100% uføretrygd. Maud sier selv at hun føler seg mislykket som ikke har jobb, og Anita kaller det “en sorg uten like” å se dattera, som har hatt nok å stri med, ikke har noe meningsfullt å gå til.

– Var det nødvendig å gå 16 år på skolen for å så bli liggende på sofaen, spør Anita. Filmen handler om sorg ved å ikke kunne delta i arbeidslivet, hvor Maud og Anita forteller om tabuer, bortkastet tid og NAVs rolle i Mauds liv. Se filmen under.

Under paneldebatten under årets fagkonferanse, ble Maud stilt spørsmålet om hva hun skulle ønske hun kunne få jobbe med.

– Noe innen data og design.

– Nå er det noen som jobber med data her i dag. Kanskje de har noen tips?

– Hun kan jobbe gratis, la moren til til applaus fra salen.

– Hvordan bruker du data?

– Til alt. 

– Jeg må skyte inn at det å få jobb som designer er vanskelig, men da jeg så filmen din, så tenkte jeg absolutt at det er potensiale der. Hvis alle bedrifter prøver å tenke, hvordan kan vi tilrettelegge for å gi mulighet til også de som ikke er funksjonsfriske. Og ikke minst at vi som arbeidsgiver får en større oversikt over de tjenestene for eksempel Maud kan tilby, sa Kathrine Lindholm.

I næringslivet finnes det mange bedrifter med en policy om å inkludere ulike grupperinger. Vi synes det er fantastisk av Maud å være en sterk representant for det vi håper kan være en av mange oppvåkninger blant bedrifter.