I november blir Abloom ti år - og det skal feires!

Under jubileumskonferansen 25. november på Saga kino skal vi alle feire at Abloom er blitt ti år gammel. Det blir stor fest, underholdning, debatt, taler og god film. Alle skal få jubelkake! 

Faridah Nabaggala startet denne festivalen i 2012, og er fortsatt organisasjonens og festivalens leder. 

Nå gleder hun seg veldig til å kunne ta imot 500 personer på Saga Kino,  og mange mange flere på Ablooms strømmetjeneste Abloom Play og sosiale medier. Det blir feiring hele uke 47, men det er festen under jubileumskonferansen den 25. som er hovedarrangementet for voksne.

Hva er du mest stolt av å ha utrettet disse ti årene, Faridah?

Det engasjementet jeg har greid å skape, og det at veldig mange foreldre har fått hjelp. Men kanskje mest av alt at målgruppen vår endelig begynner å bli tatt på alvor, sier Ablooms grunnlegger og leder, Faridah Nabaggala, og legger til: 

Abloom Filmfestival har virkelig forbedret levekårene og livskvaliteten til mange funksjonshemmede – og deres pårørende. Den er er blitt en viktig møteplass for pårørende, særlig for de med minoritetsspråklig bakgrunn. Men i tillegg er festivalen en berikende event for Oslos kulturliv – og alle de individer som får oppleve arrangementene og filmene vi tilbyr. 

 

Har du noen spesielle minner du vil dele? 

Jeg har veldig mange gode minner fra de siste ti årene. Alle de menneskene jeg har truffet, som har hjulpet og støttet – og som jeg har fått hjelpe… Men jeg vil nevne spesielt den første festivalen i 2012 – som jeg kalte Handy og inviterte folk til. Det var ikke de store ambisjonene, men utrolig nok kom det både brukere, fagfolk og pårørende. De sa til meg: “Faridah, dette er virkelig nødvendig – vi og Norge trenger denne møteplassen”. Jeg var enig, men skjønte at det var helt umulig uten penger. Og da begynte jobben med å formalisere festivalen og organisasjonen, sier hun. 

Glede og utvikling

Abloom-lederen minnes også den stoltheten og gleden som kom av å vinne Oslo Bys Kunstnerpris 2014.

 

— Det var en stor ære – og et kjempesjokk. Daværende ordfører, Fabian Stang, ringte meg og fortalte at jeg hadde vunnet. Det var så flott! 

 

Men det stopper ikke her. Å be en så engasjert person om å velge mellom gode minner, er en vanskelig affære.

 

— Ablooms arbeid med felleserklæringen om at funksjonsnedsettelse ikke er en guddommelig straff er noe jeg også er veldig stolt av. At så mange ulike tros- og livssynssamfunn kom sammen for å gå til angrep på disse skadelige tankene – det var så bra. Og arbeidet fortsetter – for det er fortsatt mye å gjøre. Men nå har vi faktisk et verktøy og en metode for å bryte disse tabuene.

 

Nabaggala smiler når hun tenker tilbake på arbeidet med å utvikle en egen maskot for Abloom – som naturlig nok fikk navnet “Abloom”.

 

— Å skape Abloom-maskoten var en stor glede. Barna kom løpende mot ham og ville ikke gi slipp. De danset og lo, klemte og lekte. Abloom var så fascinerende for de små barna, og det ga meg også en utrolig fin opplevelse. Voksne rundt fortalte meg at jeg hadde greid å skape mye glede for barna! Han ble også en etterspurt kar på voksenarrangementer. Abloom er blitt en kjendis i seg selv! Ler Faridah. 

 

Uke 47 er også noe vi startet med i 2020: Awareness Week. Denne uken skal vi virkelig sette barn og unge med spesielle behov på agendaen. Vi skal spre kunnskap og tips til hva vi alle kan gjøre for å skape et mer tilrettelagt og inkluderende samfunn. Når det handler om barn og unge med spesielle behov, så handler det jo om hele vårt samfunn. Og alle har noe å bidra med!

Takker de trofaste og modige

Er det noen mennesker du vil gi ekstra heder under festivalen i uke 47?

 

— Det er så mange, men først og fremst vil jeg trekke frem de som har trodd på meg og støttet arbeidet mitt helt fra begynnelsen. Sosialantropolog Hilde Berge, NTNU-forsker Berit Berg, og de mødrene til funksjonshemmede barn som stilte opp helt i begynnelsen og fortalte om sine livssituasjoner. Uten disse modige personene hadde det blitt mye vanskeligere å sette ord på hva folk gikk gjennom. Ikke minst hva det vil si å være minoritetsspråklig og ha spesielle behov. De mødrene har igjen tatt med andre i målgruppen – år etter år. For noen flotte folk! Sier Faridah. 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.