Baba Kankani er en av våre hovedtalere under Abloom Filmfestivals Fagkonferanse den  25. november  på Saga Kino. Foto: Privat

Baba Kankani er en av våre hovedtalere under Abloom Filmfestivals Fagkonferanse den 25. november på Saga Kino. Foto: Privat


Baba Kankani som ghanesisk soldat. Senere måtte han flykte til Togo og fikk en dødsdom, noe som gjorde at han måtte flykte videre til Norge. Foto: Privat

Baba Kankani som ghanesisk soldat. Senere måtte han flykte til Togo og fikk en dødsdom, noe som gjorde at han måtte flykte videre til Norge. Foto: Privat

Baba Kankani skal tale på Abloom Fagkonferanse 2021. Og han har mye å si om faren ved å la tabuer få herje. 

 I november er det tid for den tiende Abloom filmfestival med tema “Ingen straff, men velsignelse”. Temaet er et resultat av flere års prosjekt med en felleserklæring som slår fast at funksjonsnedsettelse ikke er en guddommelig straff. På fagkonferansen 25. november skal vi ha flere fantastiske innledere – og Kankani er en av dem. 

Dødsdom og flukt

Baba Abraham Kankani (60) er norsk og bor på Furuset, men er opprinnelig Ghana. Han flyktet til Norge i 1986 etter å ha blitt dømt til døden i Ghana på grunn av opposisjon mot de daværende myndighetene i landet. 


Ghana er et land i Afrika. Baba flyktet østover til landet Togo. I nord ligger Burkina Faso, og til vest er Elfenbenskysten.Foto: Skjermdump Google Maps.

Ghana er et land i Afrika. Baba flyktet østover til landet Togo. I nord ligger Burkina Faso, og til vest er Elfenbenskysten.Foto: Skjermdump Google Maps.

 — Det var diktatur i landet, og jeg var ung og modig. De som var mot diktaturet opplevde enten å bli fanget eller drept. Men noen klarte å flykte, og jeg var en av dem som flyktet til Togo. Der var jeg i fire år før jeg fikk høre at Ghana hadde gitt meg en dødsdom på politisk grunnlag. Og da hadde jeg muligheten til å komme meg til Norge, forteller Kankani.

 Kankani har gjort mye i løpet av sine år her i Norge, hvor han bor med sin kone — som også flyktet fra Afrika. Han har jobbet på flyktningmottak, vært miljøterapeut, bilmekaniker, sosionom, ansatt som bolig- og ruskonsulent for ungdommer og mye mer. Men han har også klart å ta en master i International Social Welfare and Health Policy. En aktiv og engasjert mann som virkelig vil hjelpe sine medmennesker. 

 Slag


Baba Kankani på sykehus etter å ha fått slag. Foto: Privat

Baba Kankani på sykehus etter å ha fått slag. Foto: Privat

 Men i 2019 fikk han hjerneslag etter flere år med mye stress, press og mobbing. Fra å være den som sto på for andre mennesker, måtte han selv ha hjelp. 

 — Allerede i juni i 2019 merket jeg at ting begynte å bli for mye. Kona mi merket også at det var noe galt. Så i september fikk jeg slag og ble innlagt. Nå har jeg et problem med lillehjernen og balansen, og mer.

Voodoo og skam 

 Abloom har siden organisasjonens begynnelse jobbet intenst med å bryte tabuer, bekjempe skadelig overtro og skam som holder mennesker med ulike funksjonsnedsettelser nede. Ikke bare i Norge, for dette er ikke et særnorsk problem. Kankani har selv opplevd at hans hjerneslag er blitt koblet til overtroiske konsepter. 


Good old days! På sine yngre dager etter å ha kommet til Norge. Foto: Privat

Good old days! På sine yngre dager etter å ha kommet til Norge. Foto: Privat

 — I Ghana kan enkelte plutselig tro at du er gal om du har fått slag. Man kan tro det er voodoo, på grunn av manglende kunnskap. Da jeg var i en begravelse i Ghana i 2019 var det noen som mente at  kanskje slaget var et resultat av voodoo. Det har jeg også hørt snakk om her i Norge, forteller Kankani. 

 Han mener at tabuer og skadelig overtro fremmer isolasjon og skam.

 — Det fører til depresjon for både barn og hele familier. Skam er veldig vondt og skadelig. 

 — Begraver barn levende

 Men Kankani er opptatt av å løfte diskusjonen om skadelige tabuer om funksjonsnedsettelser. Det er et spørsmål om mennesket og menneskets verdi, mener han. Og det er mange eksempler på hvor galt det kan gå når tabuer får herje:


Baba Kankani i februar 2021 i Oslo. Foto: Privat

Baba Kankani i februar 2021 i Oslo. Foto: Privat

 — Det finnes flere grusomme metoder for å utrydde barn med funksjonsnedsettelser i Afrika, Asia og Ghana — hvor jeg kommer fra. Og de er motivert av skadelige tabuer og overtro. Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser legger barna i elven for å drukne dem. Andre setter dem i skogen for å bli spist opp. Andre igjen begraver dem levende. I tillegg finnes det tilfeller der de blir brukt i voodoo-ritualer. Men noen bruker dem også bare til å tigge etter penger. De blir en økonomisk “greie” til gevinst for foreldrene. Se også de forferdelige overgrepene mot mennesker med albinisme i Malawi og andre steder, sier han opprørt. 

 Les Amnesty Internationals artikkel om jakten på mennesker med albinisme i Malawi 


Amnesty International har vært viktig for spre informasjon om de grusomme overgrepene mennesker med albinisme opplever i Afrika. Foto: Skjermdump Amnesty International Norge nettside.

Amnesty International har vært viktig for spre informasjon om de grusomme overgrepene mennesker med albinisme opplever i Afrika. Foto: Skjermdump Amnesty International Norge nettside.

 Redsel og forklaringer

 Videre forklarer han at økonomi og klassesystemer har mye å si for behandlingen av barn og unge med funksjonsnedsettelser. Forklaringsmodeller kan ha dype røtter i skadelig overtro og religion, og lite å gjøre med vitenskap og virkelighet. Og dét kan ramme hele familien. 

 — I mange kulturer er giftermål helt sentralt og avgjørende for familiens økonomi og anseelse. Men har du barn med funksjonsnedsettelser i familien, kan du fort slutte å være en aktuell kandidat for forlovelse. Fordi folk er redde for at det skal være genetisk og/eller smittsomt, forteller Kankani. 

 Aller mest vil han at mennesker skal bli mye flinkere til å snakke åpent og ærlig om hva som rører seg i deres egne samfunn, og være åpne om overtro. Kun sånn kan vi drøfte problemene.  På Abloom fagkonferanse tenker han derfor å snakke om hvor viktig det er å bevisstgjøres hva ulike funksjonsnedsettelser er, hva tabuer er og historien bak dem. Men ikke minst vil han understreke viktigheten av at myndighetene øker støtten til arbeidet for barn og unge med funksjonsnedsettelse. 

 Vis frem barna! 

 — Vi må få så mange som mulig til å komme på Abloom fagkonferanse for å styrke bevisstheten og øke kunnskapsnivået, men også stolt vise frem sine barn. Jeg vil ha slutt på at foreldre skjuler barn med funksjonsnedsettelse. La barna få bli med i samfunnet — akkurat som de er! Vis dem fram! Abloom Fagkonferanse er en flott arena for nettopp dette. Kunnskap, nettverk og stolthet er våre mål, sier Kankani. 

 Han har kjent til Abloom i flere år, og har også samarbeidet med Ablooms leder, Faridah Nabaggala, i rådsarbeid for Oslo kommune. Derfor har han også anbefalt Ablooms arbeid til mennesker i målgruppen som har fått glede av våre aktiviteter. 

 — Jeg synes Abloom filmfestival er både nødvendig og veldig bra. Minoritetsgrupper trenger å bli mer bevisste. De barna som blir inkludert i kulturelle aktiviteter og andre ting i samfunnet, tror jeg at har mye større og raskere fremgang og bedre livskvalitet enn barn som blir gjemt bort, avslutter han. 

 Gode ord

 Og Ablooms leder, Faridah Nabaggala har følgende å si om Baba Kankani: 

 — Han er en omsorgsfull person. En far og borger som har vært flittig, og dedikert mye av sitt liv til frivillig arbeid. Og han brenner veldig for funksjonshemmede og de svake i samfunnet, sier leder Nabaggala. 

 Du kan høre Baba Kankani tale på Abloom Fagkonferanse ved å melde deg på her! 

Følg oss på Facebook!