Abloom har gleden av å annonsere professor Inger Marie Lid ved VID vitenskapelige høgskole skal holde et innlegg på Abloom Fagkonferanse 25. november. 

Professor Inger Marie Lid ved VID vitenskapelige høgskole. Foto: VID
Professor Inger Marie Lid ved VID vitenskapelige høgskole. Foto: VID

Professor Lid skrev i 2019 et viktig debattinnlegg i Vårt Land ved navn “Fiendtlig holdning til annerledeshet?” Der skriver hun, blant annet: Men også gudsbildet utfordres hvis det menneskelige mangfold blir noe som en mektig gud skal korrigere. 

Abloom Fagkonferanse 2021 – 25. november 2021 på Saga Kino 10:00-14:50 Påmelding abloom.no/registrering

Dette traff oss i Abloom. Vi har i flere år jobbet med et prosjekt som heter “Abloom bryter tabuer – funksjonsnedsettelse er ikke en guddommelig straff.” Og derfor falt det oss naturlig å gi den tiende Abloom Filmfestival i november i år temaet: «Ingen straff, men velsignelse!» Og Abloom Fagkonferanse under festivalen kommer til å ha mange spennende innledere. En av dem er altså professor Lid. 

— Det er viktig å snakke om helbredelsesbehovet. Det er en tanke om at guds storhet viser seg på menneskers kropper gjennom helbredelse. Det er flere tekster i det Nye Testamentet hvor guds storhet vises gjennom at lamme går, blinde ser og døve hører. Menneskers kropper skulle bli forandret, og fremdeles har mange disse forestillingene, sier Lid.  

“Mirakelpredikanter” finnes fortsatt

Det er eksempler på at det er religiøse ledere fra Norge og utlandet som prøver seg på mirakelmøter som inkluderer helbredelser. I 2015 kunne den berømte predikanten Guillermo Maldonado fortelle mange oppmøtte på et møte i Vestfold at “alle vil komme til et punkt hvor de vil trenge et mirakel, enten det gjelder ekteskapet ditt eller helsa di.” 

— Når legen din sier at du bare har 20 dager igjen å leve, da trenger du et mirakel, sa han og forteller om en 9-åring som manglet en finger, men fordi Gud kan skape noe fra ingenting, vokste den ut under et helbredelsesmøte. (Sitat fra journalist Stein Gudvangens artikkel i Dagen)

Professor Lid forteller at før var helbredelse måten å bli inkludert på, for mennesker med funksjonsnedsettelse: 

— Men i dag kan man jo leve gode liv med funksjonsnedsettelse. Samfunnet preges i større grad av universell utforming, og diskriminering på grunn av funksjonsevne er et menneskerettighetstema. I dag er samfunnet innrettet på likestilling og likeverd. 

Mindre ekskludering mer inkludering

Ifølge Lid har kirken så langt faktisk vært mindre opptatt av denne formen for ekskludering enn man kanskje kunne forvente.

— Det er en jobb å gjøre i religiøse kontekster, for det er sammensatte ekskluderingsprosesser. Ekskluderingen viser seg i konkrete barrierer, som at ikke alle har likeverdig tilgang til å ta del i religiøs praksis. Så er det dette med fortolkning av religiøse tekster, for flere av disse tekstene handler jo om former for religiøs helbredelse, sier hun.  

Hvordan rammes mennesker som lever med funksjonsnedsettelse av tanken om at funksjonsnedsettelser (psykiske og fysiske) bør “helbredes” ? 

Skam og utenforskap

— Man kan oppleve en avvisning fra gud, hvis man har en forventning om at gud skal gripe inn direkte i livet. Da kan man føle på skam, fordi man ikke er “perfekt”. Og det kan gå på at man opplever ekskludering, for eksempel at man ikke får jobb, og dermed ikke klarer seg innenfor de forventede rammene i samfunnet. I tillegg slår det ut i tilgangen til religiøse fellesskap, for der er det jo det “perfekte” som barn og ekteskap som gjerne vises frem.  Alt dette kan gå på selvfølelsen til den enkelte, og da kan det gå ut over livsmot og selvverd. forteller Lid. 

Les også: Monica Salmouk: — Barna er en velsignelse

Det er mange vonde historier om hvordan mennesker med funksjonsnedsettelse er blitt stigmatisert og påført skyld og skam.Dette kan også ramme foreldre og pårørende hvis de blir fortalt at det er deres skyld at barnet har fått en funksjonsnedsettelse. 

— På 50-tallet snakket man for eksempel om at barn fikk autisme fordi mødre var kalde karrierekvinner. Det er ikke så ofte slike forklaringer dukker opp nå i våre vestlige kulturer, sier professor Lid.

I arbeidet med Ablooms prosjekt “Funksjonsnedsettelse – ikke en guddommelig straff” har vi, blant annet, hørt at autisme blir sett på som en straff for at noen har gjort noe så syndig/haram som å ta opp et boliglån

Les også: — Folk drukner sine egne barn

Vil ha inkluderende språk

Ifølge professoren er det viktig at man nå jobber, i og utenfor religiøse miljøer, med å utvikle et inkluderende språk – som har fokus på anerkjennelse. Vi må inkorporere fysiske, psykiske, kognitive og sensoriske variasjoner i funksjonsevne i beskrivelsen av selve livet. Rett og slett jobbe med språket som en inkluderingsarena. Vi må skape og bruke et språk som uttrykker likeverd og skaper rom for deltakelse. 

— Og da tenker jeg at religiøse forestillinger om skapelsen er et godt utgangspunkt. Det finnes i vår skapte verden ikke to levende skapninger som er helt like. Mangfold er skapelsens prinsipp. Variasjoner i funksjonsevne og funksjonsnedsettelse er en gave og en oppgave. Men det er samfunnets oppgave å tilpasse samfunnet slik at alle kan leve gode og meningsfulle liv uavhengig av funksjonsevne. Og vi anerkjenne hverandre, fordi vi skal bygge en verden som er tilpasset alle, avslutter professor Lid. 

 Følg oss på Facebook!