Når diagnosen kommer før hjelpen

Flere barn får en autismediagnose i Norge. Men får familiene den støtten de trenger – eller har systemet blitt bedre på å stille diagnoser enn å gi hjelp?

Flere barn i Norge får i dag en autismediagnose. Det betyr ikke nødvendigvis at flere barn har autisme enn før, men at kunnskapen og oppmerksomheten rundt diagnosen har økt. Samtidig reiser utviklingen noen viktige spørsmål: Får familiene hjelpen de trenger etter diagnosen? Og er systemet rustet for den økningen vi nå ser?

Økende press på tjenestene

I tjenester som jobber med barn med utviklingsforsinkelser og autisme, rapporterer fagmiljøer om en kraftig økning i henvisninger. Samtidig vokser ikke ressursene i samme tempo. Resultatet kan bli at barn får diagnosen raskere – men må vente lenge på oppfølging og konkrete tiltak.

En tre år gammel gutt ble nylig vurdert i habiliteringstjenesten og raskt diagnostisert med autisme. I barnehagen vandret han ofte rundt alene i repetitiv lek. Han kunne noen engelske ord fra YouTube, men brukte dem ikke til å snakke med andre barn. Foreldrene fikk en forklaring på barnets utfordringer – men måtte vente i måneder før konkrete tiltak og oppfølging kom på plass.

Historien er ikke unik.

Diagnosen er bare begynnelsen

Mange foreldre opplever at diagnosen gir en forklaring, men ikke nødvendigvis svar på de spørsmålene de trenger hjelp til i hverdagen: Hvordan kan barnet utvikle språk? Hvordan kan barnet delta i lek? Hvordan kan barnehagen eller skolen tilrettelegge bedre?

En diagnose alene løser ikke disse utfordringene.

Samtidig er autisme fortsatt omgitt av stigma og misforståelser i enkelte miljøer. Noen familier forteller at diagnosen knyttes til skam, skyld eller religiøse forklaringer. Manglende kunnskap kan føre til isolasjon – både for barnet og familien.

Samfunnet må stille nye spørsmål

Når flere barn får en autismediagnose i Norge, må også samfunnet stille noen grunnleggende spørsmål:

  • Har habiliteringstjenestene, barne- og ungdomspsykiatrien og kommunene nok ressurser til å følge opp den økende etterspørselen etter utredning og hjelp?
  • Hvordan sikrer vi at en diagnose ikke bare blir en forklaring – men også starten på tidlig og tilpasset støtte for barnet og familien?
  • Hva gjør vi som samfunn for å redusere stigma og misforståelser rundt autisme?

En ny samtale om autisme i Norge

Disse spørsmålene danner også bakteppet når Abloom inviterer til fagkonferansen «Autisme i dagens Norge – bevissthet, støtte og muligheter» på Filmens Hus i Oslo 16. november 2026.

Konferansen vil samle forskere, fagpersoner, foreldre, organisasjoner og beslutningstakere til en åpen samtale om utviklingen vi nå ser – og om hva som må til for å sikre bedre støtte til barn og familier.

Blant innlederne er psykolog Einar Aasen Tryti (Ahus/RBUP), som vil presentere faglige perspektiver på utviklingen i autismefeltet og behovet for tidlig og målrettet oppfølging.

👉 Se fullt program og informasjon om konferansen:
https://www.abloomfilmfestival.no/autisme-i-dagens-norge/

Målet er ikke bare å snakke om diagnoser, men om livet rundt dem: om støtte, inkludering og forståelse – og om hvordan vi kan gjøre systemene bedre for både barn og familier.

Autisme er ikke bare en diagnose. Det er også et samfunnsansvar.


Faridah S. Nabaggala
Daglig leder og festivalsjef, Abloom