Beskyttelsestrangen som brente i brystet!
Beskyttelsestrangen som brente i brystet!
– Sårbarhet som følge av sterk tilknytning til en funksjonsnedsatt søster eller bror kan oppleves som en belastning. Søsknene trenger oppfølging og skjerming når følelser som sorg, sinne, skyld og skam tar overhånd. Å ha gode venner og et godt nettverk er ikke nok! Hjelp og støtte fra hjelpeapparatet er nødvendig for disse barna. De trenger å bli sett, hørt og ikke minst få hjelp til å bearbeide den sorgen hele familien går gjennom”, sier Abloom-leder Faridah S. Nabaggala.
Abloom sitt tema for filmfestivalen 2022 er “Traumer – hvem bryr seg? Med pårørende i fokus. Et søskenperspektiv”. I den anledning har vi gjort en rekke intervjuer med et ønske om å fortelle pårørendes historier. Åssen er det å vokse opp med en bror eller søster med ekstra utfordringer? Hvilke stigmaer kjenner man på? Hva er de største forskjellene på et “normalt” liv og det å vokse opp med visse utfordringer og et stort ansvar for andre?
Foreldre etterspør også råd om hvordan inkludere søsken som pårørende og hvordan hjelpe dem til å håndtere sine opplevelser. Søsken som har familiemedlemmer med funksjonsnedsettelse har behov for delaktighet, fellesskap, informasjon og god kommunikasjon. Hvordan kan vi snakke åpent om situasjonen og finne en god balanse i forholdet mellom ansvar og frihet? Hvordan kan samfunnet skjerme pårørende barn og unge fra traumatiske situasjoner? Hvor kan pårørende som har opplevd traumer søke råd og støtte? Får de pårørende hjelp tidlig nok?
Beskyttelsestrang
Zahraa Shakoor (21) vokste opp med en bror med Möbius syndrom og har store deler av oppveksten kjent på en sterk beskyttelsestrang overfor sin yngre bror. Hun har siden broren begynte på barneskolen kjent på et sterkt behov for å beskytte broren mot andre barn. Samtidig påpeker hun at det ikke føltes som om hun levde et uvanlig liv.
-Han var broren min som likte å hoppe fallskjerm fra benkene og klemme alle i familien og spise mye godteri. Det var ikke før jeg ble litt eldre (han er 5 år yngre) og jeg ble litt bedre kjent med barn på min alder at man merker tankegangen andre kan ha om funksjonsnedsettelse. Erfaringen er at man har en slags anerkjennelse når man begynner på skolen om hvordan han kan bli behandlet av andre barn, så jeg var veldig beskyttende overfor han. Jeg så mye av det de ikke så. De så ikke hvor mye han skrek i smerte da han var hos fysioterapeuten eller når han kom gråtende hjem fra skolen fordi barn banket ham opp for noe han ikke har kontroll over, sier Zahraa.
Ingen skam
Situasjonen har endret Zahraas perspektiver på mye i livet. Hun sier at man kan utvikle en sterkere empati for andre som har utfordringer. Hun har personlig ikke kjent på verken skam eller skyld i forbindelse med brorens funksjonsnedsettelse, men bet seg derimot merke i naturen til spørsmålene rundt situasjonen og reaksjonene i miljøene rundt henne, noe som forsterket inntrykket av at funksjonsnedsettelse var noe skammelig i minoritetsspråklig miljø. Men hun vet samtidig at hvordan broren ble behandlet, påvirket han.
-Mye av det jeg forteller handler om mangel på kunnskap og dårlig sosial kompetanse. Det er ikke nok tiltak i samfunnets sosiale arenaer. Primærsosialiseringen starter hjemmefra. Nybakte foreldre går hjem og må finne ut av hvordan de skal navigere uten kunnskap om diagnostisering og hvordan man skal håndtere utenforskap og tabuer som kan komme fra deres miljø. Dette gjelder særlig i de minoritetsspråklige miljøene, sier Zahraa.
Zahraa har et tydelig budskap til de som synes det kan være vanskelig å ta opp tematikken med noen.
– Dine erfaringer kan hjelpe oss med å sette en stopper for slike hendelser og potensielt styrke dine søsken sine rettigheter. Man vet aldri om det man sier kan ha en
virkning på de som kan gjøre noe med dette! Ditt mot kan hjelpe andre til å bli like modige og åpne opp for gode tiltak og bedre familierelasjoner!
Vi i Abloom vil gjerne takke Zahraa for hennes åpenhet.
Trenger du noen å prate med? Ring Hjelpetelefonen på 116 123.
